Yasuní prosjektet er en sentral brikke i den nye utviklingsplanen til ecuadorianske myndigheter[i]. Ideen er at rike land gir økonomisk kompensasjon slik at ecuadorianske myndigheter kan la være å utvinne olje i områdene Ishpingo, Tambococha og Tipuntini (ITT) i nasjonalparken Yasuní i Ecuador. Disse reservene representerer ca 20-25 % av landets totale gjenværende oljereserver og sårt tiltrengte inntekter for landet. Initiativet ønsker å adressere dilemmaet rundt disse reservene i nasjonalparken Yasuní. Forlaget ble lansert av det ecuadorianske energi- og gruveministeriet da ledet av Alberto Acosta i 2007. Forut for dette hadde prosjektet vært gjennom ulike instanser før det tilslutt fikk myndighetenes støtte, en støtte som frem til i dag har vært kontroversiell og langt i fra uten forbehold[ii]. Prosjektet vil innebære mindre oljeutvinning og avskoging, og stanse ødeleggelsen av et av de områdene i verden med høyest biologisk mangfold. I tillegg vil det beskytte utsatte urfolksgrupper, hvorav noen fremdeles lever uten kontakt med vår moderne verden.
President Rafael Correa presenterte ideen for FNs generalforsamling i november 2007. Under FNs toppmøte om klimaendringer i desember 2007 vektla han Ecuador sin rolle i bekjempelsen av klimaendringene, og hvorfor det søkes bidrag fra det internasjonale samfunn i denne prosessen:
Vi vil ta på oss kostnadene, men krever medansvarlighet fra det internasjonale samfunn og en minimumskompensasjon for de miljømessige goder vi genererer og som hele kloden nyter godt av. Vi trenger ikke tilpasningskreditter som øker vår utenlandsgjeld, men en kompensasjon for de skader som er gjort gjennom de historiske og aktuelle uforholdsmessige høye utslipp fra industrialiserte land.
Vern av verdens lunge
Initiativet vil representere et viktig steg i retning av mulig vern av et sårbart område både biologisk og kulturelt. Forslaget kom opp i en periode med store endringer i Ecuador. Blant annet har Ecuador fått en ny grunnlov hvor konsepter som flernasjonalitet, “det gode liv”, og rettigheter til naturen blir adressert. Yasuní-prosjektet må sees i sammenheng med disse strømningene innen det ecuadorianske samfunnet, og det politiske ønsket om et skifte vekk fra en oljebasert økonomi i retning av en ny og bærekraftig utviklingsmodell. Den økonomiske rådgiveren til president Rafael Correa, og landets ambassadør til FN, Francisco Carrión, svarte følgende på spørsmål fra salen under en konferanse i Quito om bakgrunnen for motivasjonen for prosjektet: Ecuador må forandre sin økonomiske modell og tankegang, hvis vi skal overleve. Det er her ikke bare snakk om å ikke utvinne olje, men som Miguel Gautemal fra urfolksorganisasjonen CONAIE[iii] uttalte, snakk om å respektere andre levemåter. Initiativet har siden sin spede begynnelse raskt fått økende anerkjennelse som et av de mest nytenkende og lovende bidragene innen klimaendringsdebatten og har i det siste blitt et viktig innenrikspolitisk spørsmål i Ecuador.
Sammen med de globale klimaendringene, er en av de største truslene vi står overfor i dag tapet av biologisk mangfold. Omkring 120 000 kilometer av Amazonas ligger i Ecuador. Dette gjør landet til et av 12 land i verden med ekstra stort biologisk mangfold. Et forskerteam av ecuadorianske og amerikanske biologer har nylig kategorisert nasjonalparken Yasuní som det området på jorden med størst biologisk mangfold. Den nye ecuadorianske grunnloven anerkjenner rettighetene til naturen og urbefolkningen, og bevaring av regnskogen i Amazonas er i tillegg sentralt for å kunne gi beskyttelse til urbefolkningen som befinner seg i disse områdene Med grunnloven er det etablert et rettsystem hvor ulike økosystemer og de tradisjonelle samfunnene har uomsettelige og ufravikelige rettigheter. Ved å gi naturen slike rettigheter bryter man med den tradisjonelle økonomiske tankegangen hvor verdien av naturen måles i kapital, og det er første gang i verdenshistorien at en grunnlov har tatt dette steget. Det er fortsatt stort sprang fra teori og praksis, men anerkjennelse er første skritt. At disse endringene har blitt gjennomført i Ecuador er lett forståelig når man ser på de tallrike ødeleggelsene som landet har måttet tåle i løpet av sin historie på grunn av menneskets uvettige oppførsel. 18 000 000 000 fat med skadelig råolje ble etterlatt i de nordlige delene av ecuadoriansk Amazonas. Giften har ødelagt landområder og elver. Urfolksgruppene i området som ble brukt som arbeidskraft i de få opprydningsprosjektene etter ulykken, er nesten utryddet fordi de fikk kreft under arbeidet[iv].
Finansiering – gi for å motta
Ecuador forplikter seg til å beholde oljereservene som befinner seg i ITT-feltene i nasjonalparken Yasuní, under jorden og uutnyttet til evig tid. Det internasjonale samfunn vil med bakgrunn i denne lovnaden bidra til et fond, administrert av ecuadorianske myndigheter i samarbeid med FNs utviklingsprogram (UNDP)[v]. Fondet skal investeres i prosjekter innenfor fornybar energi i Ecuador. Prosjektene er tenkt å inkludere energiproduksjon ved hjelp av vannkraft, geotermiske kilder, bølgekraft og solenergi. Fondet vil investeres i aksjer i prosjektene, med en årlig avkastning på 7 %. Fondets interesser skal utelukkende forholde seg til prosjekter definert i den nasjonale ecuadorianske utviklingsplanen[vi], med følgende fokus:[vii]
1. Bevaring av skog. Forhindre avskoging av 100 000 km² vernet skog på fastlandet, og områder hvor det finnes urfolksgrupper som ikke ønsker eller ikke har hatt kontakt med omverdenen. Den totale størrelsen på områder som kan omfattes av ordningen er på 38 % av landets areal[viii].
2. Prosjekter for replanting av ny skog på 10 000 km² ødelagt skog i løpet av en 30 år periode. Bidra til å forhindre ensidig jordbruk og fremme deltagelse i lokalsamfunnene.
3. Effektivisere energiforbruket, fremme ren og mer effektiv teknologi som hybrid- og elektriske kjøretøy, lavforbrukshvitevarer, sparepærer, offentlig elektrisk transport i byene, osv. Det eksister i dag en rekke potensielle vannkraftprosjekter i landet som kan erstatte svært forurensende og lite lønnsomme dieselkraftverk, som i dag dekker opp mot 60 % av landets energiforbruk. Per i dag utnyttes omtrent 12 % av mulige vannkraftressurser. I tillegg til dette finnes det en stort potensiale for geotermisk energi og solenergi.
4. Sosial utvikling i områdene omfattet av prosjektet, med fokus på generering av varige produktive arbeidsplasser, utdanning, helse og ernæring.
I bytte mot støtten fra internasjonale og nasjonale bidragsytere, vil Ecuador utstede Yasuní garantisertifikat (CGY) som beviser bidraget, målt i tonn C02 eller tilsvarende i oljefat som ikke er utnyttet. Bidragene er tenkt gjort opp av donasjoner fra myndigheter eller internasjonale organer i form av sletting av gjeld til fordel for miljømessige og sosiale tiltak, og frivillige bidrag fra institusjoner og enkeltpersoner. Det er også foreslått at det kan åpnes for bidrag fra nordamerikanske selskaper, som en del av et fremtidig CO2 marked. Dette ligger imidlertid et stykke frem i tid, og forutsetter at nordamerikanske myndigheter godtar CGY som en del av et fremtidig kvotesystem.
Ved å ikke utvinne de 850 millioner oljefatene som finnes i ITT-feltet vil Ecuador forhindre CO2 utslipp tilsvarende 407 millioner tonn. Det foreløpige forslaget til finansiering utarbeidet i forkant av klimakonferansen i København 2009, baserer seg på de ulike landenes BNP. Totalt beregnes støtten til 7 188 milliarder dollar, hvorav 50 % er satt som grense for igangsettelse av prosjektet fra ecuadorianske myndigheters side. Prisen tar utgangspunkt i fat olje som er oppdaget i oljefeltet ITT, og hva disse fatene med olje tilsvarer i millioner tonn CO2. Referansepris på et tonn CO2 på det europeiske markedet har gått opp fra rundt 17 dollar 22. mai til circa 19 dollar i mai 2010, en tendens som er stigende. Bidragene vil ikke måles i dollar eller euro, men med prisen på det europeiske karbonmarkedet som utgangspunkt. Man satser først og fremst på bidrag fra de industrialiserte landene, hvor en potensiell utvinningsperiode av oljen er lagt til grunn for ønsket periode for bidragene. Denne vil strekke seg til 13 år, med maksimal produksjon på 107 000 fat olje daglig. Ønsket bidrag fra Norge vil beløpe seg på circa 28 millioner kroner årlig, det vil si 366 millioner kroner i løpet av en 13 års periode. Til sammenligning utgjorde den norske bistanden til Ecuador 17 millioner kroner i 2008. 28 millioner vil altså innebære en voldsom økning, men ser man på bistand som går via det bilaterale bistandsprogrammet Olje for Utvikling som i 2009 utgjorde 208 millioner, ser bidraget overkommelig ut[ix].
Hva med fremtidige myndigheter?
Dersom fremtidige ecuadorianske myndigheter ønsker å gå tilbake på forpliktelsene om å utvinne olje fra feltene innenfor Yasuní-ITT, vil de måtte betale en høy pris. Ikke bare politisk, men også økonomisk. Bidrag fra ulike land må da tilbakebetales gjennom salg av fondets eiendeler, og bidragsyterne vil få igjen den samme verdien som ble gitt ved fondets opprettelse. Bidrag fra enkeltpersoner og organisasjoner blir ikke tilbakebetalt, men satt inn i det nasjonale ecuadorianske miljøfondet. Miljøfondet vil også ta hånd om overskuddet fra de alternativ energiprosjektene, slik at dette blir reinvestert i nye prosjekter.[x] Et problematisk aspekt ved de finansielle garantiene er at de i utgangspunktet kun er rettet mot oljeutvinning. Dette vil kunne skape problemer i forhold til annen aktivitet i de sårbare områdene, for eksempel mineralutvinning[xi].
Internasjonal interesse
Prosjektet er mottatt på blandet vis. Med stor entusiasme blant enkelte europeiske land, og skuffende arroganse fra blant annet Norge. Prosjektet mottok støtte fra et enstemmig tysk parlament, og dette var et viktig vendepunkt for prosjektet og en veldig sterk symbolsk avtale. Med De Grønne som forkjemper for prosjektet ble alle partiene enige om en støtteerklæring og finansiering av videreutviklingen av prosjektet. Parlamentet bestemte seg for å sende to parlamentariske delegasjoner til Ecuador for å gjennomføre undersøkelser og ha samtaler med president Rafael Correa, der de også besøkte nasjonalparken. Besøket bidro til å forsterke støtten og sørge for 300 000 euro for å gjennomføre studier som skulle se på hvordan man best kunne gjøre prosjektet bærekraftig. Funnene fra studiet ble brukt i videreutvikling av prosjektet. Dette bidro til fornyet tillit fra det tyske parlamentet og forsikringer fra Tyskland om at de ville støtte prosjektet med en vesentlig sum (50 millioner euro hvert år i 13 år).
Høsten 2009 ga UNDP sin støtte til prosjektet, og på rekordtid fikk man på plass de nødvendige juridiske strukturene. UNDP ble valgt som partner for å gi prosjektet økt troverdighet i FN-systemet, og fordi de har erfaring fra styring av lignede internasjonale fond. Blant disse finner vi FNs Collaborative Programme on Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries, også kjent som REDD- programmet, hvor Norge har spilt en sentral rolle. Spanske myndigheter har bestemt seg for å støtte prosjektet, men det gjenstår å komme til enighet om beløpet. Det er snakk om at en del av støtten kan komme som sletting av gjeld Ecuador har til Spania. Det viktigste på nåværende tidspunkt er imidlertid at man har fått en bekreftelse fra spanske myndigheter om at de vil støtte prosjektet. Videre har Frankrike, Sverige og Belgia kommet med løfte om bidrag. Totalbeløpet lovet over 13 år er nå kommet opp i 1 700 millioner.[xii] Det vil si omkring halvparten av den nødvendige 50 % finansieringsgrensen nedsatt av president Correa, med en opprinnelig frist som gikk ut 31. desember 2009.
Etter tre måneder med bilaterale og internasjonale forhandlinger, så det ut som om alle hindre var ute av veien og at en avtale ville bli signert under klimatoppmøtet i København 2009. Den fremforhandlede avtalen, slik den forelå, ble imidlertid ikke godtatt av president Correa,[xiii] og nye forhandlinger må nå til. Det er ikke nedsatt noen endelig tidsfrist, men prosjektets nye leder, presidenten for Det Andinske Handelsfelleskap (CAN[xiv]), Freddy Ehlers, har uttalt at det er snakk om små endringer før prosjektet kan gjenopptas med full styrke. Usikkerhet og utskiftninger av prosjektets politiske ledelse har ført til et betydelig større fokus på prosjektet innad i Ecuador, sivilsamfunnsorganisasjoner har gått ut med klar støtte, og nasjonalforsamlingen har gitt to støtteerklæringer (8. desember 2009 og 14. januar 2010).
I den nærmeste tiden er det planlagt samtaler med land som USA, India og OPEC – medlemslandene for å diskutere bidrag. Tidligere leder for prosjektet Roque Sevilla har uttalt at prosjektet burde klare finansieringsgrensen innen desember 2010. Oppstarten av fondet ble allikevel annonsert til før dette, under Peoples' World Conference On Climate Change and Mother Earth's Rights, som ble holdt i Cochabamba i Bolivia 19.-22. april. Prosjektet mottok stor støtte under konferansen, men noen endelig oppstart ble det ikke. Håpet er allikevel å få på plass de endelige signaturene for oppstart i løpet av mai 2010.
Solheims kalde skulder
Da representanter fra prosjektet hadde samtaler med miljøvernminister Solheim høsten 2008 ble man møtt med en kald skulder, og beskjed om at de circa 28 millionene årlig som det ble bedt om var et alt for stort bidrag for Norge å komme med for vern av en enkelt nasjonalpark. Ifølge teknisk leder for prosjektet Carlos Larrea er norske myndigheters begrunnelse for avslaget unikt i europeisk sammenheng. For det første skal ikke pengene gå til denne ene nasjonalparken utelukkende, men tilgodese 38 % av det ecuadorianske territoriet, hvor det i dag befinner seg tropiske skoger. Det vil også være muligheter for utvidelse av prosjektet i framtiden. Miljø- og utviklingsministeren uttalte under møtet med den ecuadorianske miljøvernsministeren at Norge ikke kan støtte prosjektet om å la oljen ligge i bakken, og at det for Norge ville det ifølge Solheim være enklere å støtte prosjektet gjennom regnskogsmidlene – altså vil norske myndigheter heller støtte vern av skog enn å la oljen ligge under jorda. Tatt i betraktning CO2 regnskapet har Solheim sitt svar møtt kritikk blant norske solidaritetsorganisasjoner. Miljø- og utviklingsministerens begrunnelse var at dersom vi støtter dette prosjektet så vil en rekke oljeland, som Saudi Arabia, kreve kompensasjon for å ikke utvinne olje i sårbare områder.
Dette er imidlertid ikke noe godt argument for å la være å støtte prosjektet. Ideen er at prosjektet skal være overførbart til andre land, men kun dersom de oppfyller en del nedsatte kriterier i modellen. Først og fremst omfatter modellen kun utviklingsland. Så Norge kan for eksempel ikke be om kompensasjon for å la oljen i Lofoten ligge. For det første skal prosjektet bidra til å redusere fattigdom og ulikhet gjennom å fremme en langsiktig bærekraftig utvikling. Det andre kriteriet er at landet må ha et stort biologisk mangfold og befinne seg innenfor den tropiske klimasonen hvor de tropiske skogene og mesteparten av jordens biologiske mangfold er lokalisert. Det siste kriteriet for at et land skal kunne adoptere modellen er at landet innehar viktige reserver av fossilt brennstoff i biologisk og kulturelle sårbare områder. Det vil si at man åpner opp for kull- og gassproduserende land, såvel som oljeprodusenter [xv]. Under disse kriteriene vil det kun være 13 land som kan adoptere modellen. Nabolandene i Sør Amerika vil være aktuelle i så måte. Med prosjektet vil Ecuador spille en viktig regional rolle i beskyttelse av Amazonas. Området Yasuní ligger i utgjør en bioregion i Amazonas som deles av syv land (Brasil, Bolivia, Colombia, Guayana, Peru, Surinam, Venezuela og Fransk Guyana). Mulighetene for å replisere modellen i disse landene er potensielt gode.
Fra ecuadoriansk side er døren åpen, også for å diskutere muligheter for bidrag med midler gjennom REDD-prosjektet. Ecuadorianske myndigheter ønsker imidlertid å avklare at Yasuní-prosjektet har større mål, hvor kutt i avskogingen først og fremst er en positiv bivirkning som del av en større målsetning. Ideen om å la oljen ligge i Yasuní representerer også en innenrikspolitisk utfordring for Norge. Parallellene som kan trekkes til oljeleting og utvinning i Lofoten og Vesterålen er slående. Hvordan kan det rike landet Norge utvinne olje i et sårbart område, når fattige Ecuador lar miljømessige hensyn komme i forsetet?
Ecuador i førersetet mot klimaendringene?
Som utviklingsland og bidragsyter til circa 0,1 % av de globale utslippene av CO2[xvi], har Ecuador erklært tilpassing til klimaendringene som nasjonal prioritet. Man må imidlertid være kritisk til hvordan dette reflekteres i realiteter i landet på det nåværende tidspunkt, spesielt når det kommer til gruveutvinning og høye drivstoffsubsidier. Prosjektets styrke i forhold til andre liknede initiativer er vektleggingen av det kulturelle og biologiske mangfoldet i parken, men dette gir samtidig problemer. De internasjonale finansieringsmekanismene som finnes i dag forutsetter målrettede tiltak på kort sikt, ikke positive bivirkninger på lang sikt. Dette vanskeliggjør prosjektets fulle potensial. Derfor ønsker man å skape noe nytt. Prosjektet må være en slags prototype og slåss mot alle hindringer som kommer med den vanskelige oppgaven å forandre tankesettet rundt felles ansvar for miljøet. Entusiasmen land som Tyskland og Spania har vist at det bør være mulig å få på plass de nødvendige ressursene. Videre representerer UNDP som samarbeidspartner et stort skritt mot et rammeverk som kan muliggjøre framtidig eksport av prosjektet til andre aktuelle land. Det vil være en flott mulighet til å drive miljøvennlig, bærekraftig utviklingspolitikk, hvor Norge bør kjenne sin besøkelses tid.
[i] President Correa foreslo under toppmøtet i OPEC i november 2008 innføringen av en skatt på oljeeksport, hvor pengene vil være rettet mot bekjemping av fattigdom og promotering av bruk av alternative energikilder i kampen mot klimaendringene.
[ii] Petroecuador har parallelt drevet med forundersøkelser for mulig utvinning. Se Alberto Acosta om Yasuní-prosjektet “La Madición de la Abundacia” 2009
[iii] CONAIE(Confederación de Nacionalidades Indígenas del Ecuador), opprettet 16. november 1986 er den største nasjonale sammenslutningen av urfolksorganisasjoner i og representerer Ecuadors 13 indianske nasjoner og 28 urfolk. Organisasjonen har stor mobiliseringskapasitet, og har vært en viktigste sosiale kraften de seneste tiår..
[iv] For mer se: Esperanza Martinez, YASUNI: EL TORTUOSO CAMINO DE KIOTO A QUITO. Cep-Abya Yala: Quito. November 2009.
[v] I opprinnelige forslaget var det 2 representanter fra det sivile samfunn og 2 fra ecuadorianske myndigheter. Dette er endret til 6 representanter, 3 representanter fra ecuadorianske myndigheter, 2 fra de internasjonale bidragsyterne og 1 representant fra det sivile samfunn. Kilde: http://www.eltelegrafo.com.ec/actualidad/noticia/archive/actualidad/2010/01/22/Iniciativa-Yasun_ED00_-ITT-con-nuevo-esquema-negociador.aspx. 22. januar 2010
[vi]Plan Nacional de Desarrollo 2007--‐2010” SENPLADES
[vii] Basert på “Ecuador ITT-Yasuní-Trust Fond: Terms of reference” http://www.presidencia.gov.ec/pdf/Parte%201.pdf. Slik de forelå per 12 desember 2009.
[viii] De 100 000 km² tilsvarer omtrent hele den ecuadorianske delen av Amazonas. President Correa har gjort det klart her ikke er snakk om noen beskyttelse av hele dette området, noe som i forby all olje og gruveutvinning i regionen. Kilde: Enlace Ciudadano Nº 156 lørdag 23. Januar 2010 på
[ix] Tall henter fra Olje for utviklings arbeidsplan 2009.
[x]“Ecuador Yasuni ITT Fondo de FideicomisoTérminos de Referencia” http://www.amazoniaporlavida.org/es/files/gobierno/fideicomiso_ecuador_yasuni_itt.pdf
[xi] Hvorvidt man vil lykkes med dette avhenger også sterkt av hvilke hensyn ecuadorianske myndigheter velger å ta forhold til oljeutvinning av andre felt og i hvilken grad mineralutvinning blir bli satt i gang i regnskogområder. Inntil nå har myndighetene fremmet ITT-Yasuní –initiativet på en ene siden samtidig som det åpnes for gruveutvinning i andre sårbare områder.
[xii]Tallet henter fra uttalelser gjort av tidligere leder Roque Sevilla.”Tyskland, Spania og Belgia lovet 1, 2 milliarder dollar, mens Frankrike og Sverige ønsket å bidra med 520 millioner “. Kilde : http://www.hoy.com.ec/noticias-ecuador/yasuni-itt-en-riesgo-por-refineria-del-pacifico-400448.html 1. april 2010
[xiii] Presidenten mente ecuadoriansk suverenitet ikke var tilstrekkelig ivaretatt i avtalen. Han åpnet først opp for å starte opp oljeutvinning fra og med juni 2010, men har seinere gått tilbake på dette og nedsatt en ny kommisjon, hvor blant annet tidligere leder Roque Sevilla og utenriksminister Flander Falconi, er byttet ut med henholdsvis Freddy Ehlers (president i CAN) som forhandlingsleder, og Ricardo Patiño som nye utenriksminister.
[xiv] CAN – Comunidad Andina de Naciones
[xv] Aktuelle land: Brasil, Colombia, Den demokratiske republikken Kongo, Ecuador, India, Indonesia, Madagascar, Malasia, Papua Ny-Guinea, Peru, Bolivia, Filipinene y Venezuela.
[xvi] “Preliminary 2007-08 Global & National Estimates”, http://cdiac.ornl.gov/ftp/trends/emissions/Preliminary_CO2_Emissions_2007_2008.xls